Våre takstprodukt og tenester

Verditakst er det tradisjonelle rapportformatet ved eigarskifte og vurdering av marknadsverdi.

Ein Verditakst gjev ei kortfatta utgreiing om eigedomen og konkluderer med ei marknadsvurdering.
Ved marknadsvurdering nyttar vi også statistikkverktøyet Eiendomsverdi.

Aktuell også for kontroll og korreksjon av verdigrunnlag ved likningsformue og eigedomsskatt.

Ved festetomter blir dette spesielt kommentert og kapitalisert verdi blir rekna ut.

Bu- og bruksrettar blir berekna spesielt.

Norsk takst presiserer at takstformatet Verditakst ikkje er ein tilstandsrapport med detaljert gjennomgang av alle bygningskonstruksjonar.

På generelt grunnlag tilrår både forbrukarmyndighetene, meklarbransjen og takstorganisasjonane at det ved avhending av bustad blir nytta ny tilstandsrapport (frå 01.01.2022).

Tilstandsanalyse blir gjerne nytta for spesielle bygningsdelar, døme kan vera fuktkontroll i kryperom, vurdering av våtrom eller av takkonstruksjonar.

Føremålet med ei tilstandsanalyse er å kartleggja bygningen sin tekniske tilstand med siktemål å laga ein plan for vedlikehald og aktuelle utbetringstiltak.

Takstingeniøren gjennomfører ei grundig synfaring av takstobjektet og lagar ein detaljert rapport om den tekniske tilstanden på dei einskilde bygningsdelane og kommenterer også trongen for vedlikehald og evt. utskifting.

Vossatakst kan i tillegg utføra spesiell fuktkontroll/analyse, termografi og trykkprøving.

Tilstandsanalyse blir gjennomført med basis i NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk.

Korrekt oppmåling av bruksareal BRA er viktig av fleire årsakar. Areal er grunnlag for samanlikning av bustadprisar og utrekning av både formue- og eigedomskatt.

Feil ved oppmåling av areal (arealsvikt) er ofte årsak til tvistar ved bustadhandel.

Areal blir målt med utgangspunkt i Norsk Standard NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger.
I tillegg har Takstbransjen utarbeida ”Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling 2015”. Denne skal nyttast ved arealmåling av alle typer bygningar; bustadar, hytter, fritidsbustadar, landbruksbygg og næringsbygg.

Ved motstrid mellom NS 3940:2007 og ”Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling” eller anna tolkingstvil, skal dei spesielle reglane for arealmåling i takstbransjens retningslinjer leggjast til grunn.

Aktuelt i samband med tvist ved eigarskifte eller utført handverksarbeid.
Reklamasjonsrapport er i prinsippet ein Tilstandsrapport der oppdraget er å føreta ei vurdering av dei reklamerte tilhøva på staden samt tilgjengeleg teknisk saksdokumentasjon.

Dei økonomiske konsekvensane av reklamasjonen blir berekna med utbetring til referansenivået (slik det skal utførast) dersom det blir påvist feil i utføringa.

Referansenivå for forskriftskrav er normalt dato for byggemelding.
Det blir rekna frådrag for evt. forbetringar dersom dette aukar levetida på bygningsdelen vesentleg eller at tilstanden på bygningsdelen blir totalt fornya.

Ein Reklamasjonsrapport omfattar ikkje vurdering av dei juridiske sidene i ei tvistesak.
Ein Takstingeniør skal likevel ha basiskunnskap om kontrakts- og forsikringsrett og kan gje råd og evt. tilvising til juridisk fagkompetanse.

Til vanleg blir skadetakst rekvirert frå forsikringsbransjen sine skadeselskap.
Vossatakst takserer dei fleste skadetyper; Skade etter brann, utstrøyming av vatn, klimaskadar, skade pga. elektrisk fenomen og ansvarsskade, for å nemne nokre.
Også private huseigarar kan rekvirere skadetakst.

Skadar kan være særs ulike. Ofte har skadar på bygning samanheng med fukt eller kondens i konstruksjonane. Fukt fører igjen til mugg og råteskadar, som igjen kan påverka innemiljøet.

Ein skadetakst skal innehalda:
Faktaopplysningar om forsikringsobjektet, skadehendinga, årsakstilhøve, eventuelle ansvarstilhøve / regress, igangsette tiltak, reparasjonsbeskrivelse og kalkyle. Aktuell dokumentasjon blir lagt ved rapporten.

Takstingeniøren gjer ei objektiv vurdering av skaden og utarbeider framlegg om ein fagleg forsvarlig utbetringsmetode. Det er likevel sakshandsamaren i forsikringsselskapet som vil avgjera om skaden utløyser erstatning.

Ei skadebefaring har som hovudføremål å frambringe alle fakta som er naudsynt for å avklare det økonomiske tilhøvet mellom den skadelidne og forsikringsselskapet.

Større skadar kan også løysa ut trong for byggjeleiing og oppfylgjing av skadeutbetringa. Vossatakst tilbyr sin fagkompetanse for slike oppdrag.

Naturskade er etter lovverket si tyding skade på ting som har direkte årsak i skred, storm, flaum, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrot.

I Norge har vi ei todelt erstatningsordning ved naturskadar på ting og kven som erstattar skaden er avhengig av om objektet kan forsikrast eller ikkje.
Alle bygningar og lausøyre som er forsikra mot brannskade blir automatisk også forsikra mot naturskade. Dette fylgjer av Naturskadeforsikringslova. Denne ordninga er administrert av Norsk Naturskadepool der alle skadeforsikringsselskapa i Norge er medlem.

Erstatning for skade på verdiar som ikkje kan brannforsikrast, kan bli dekka gjennom ei særskild offentleg ordning - Statens Naturskadefond (Naturskadeloven). Døme her er skade på dyrka mark, private vegar, bruer, kaianlegg mv.

Nyordning frå 01.01.2017 er at Landbruksdirektoratet styrer denne ordninga og at slik skade skal meldast til direkte til Landbruksdirektoratet. Vossatakst Hanto AS er autorisert takstmann for Landbruksdirektoratet.

Våre private byggforsikringar kan ofte ha betre vilkår for erstatning ved naturskade enn reglane i lovverket. Meir om dette vil du finna i vilkåra for din eigen forsikringsavtale.

Melding av Naturskade skjer på same måte som ved annan skade på privat eigedom - snarast mogleg ta kontakt med ditt eige forsikringsselskap.

Takstkonsulentar innan brannforsikra Naturskade får si utdanning og godkjenning hjå Norsk Naturskadepool og må i tillegg ha gyldig autorisasjon innan Skadetaksering hjå sine respektive takstorganisasjonar.

Takstmenn for Statens Naturskadefond får si utdanning via Landbruksdirektoratet og med tilsvarande strenge kompetansekrav.

Stein Oddvar Hanto er sertifisert som naturskadekonsulent til 21.06.2026.

Godkjend av Statens vegvesen for takstarbeid på veg (Kurs 1 Arbeidsvarsling).

Ved skadeskjøn blir det oppnemd ein takstmann av den skadelidne og ein takstmann av forsikringsselskapet.

Sjølve skjønssetjinga blir til vanleg administrert av ein representant for forsikringsselskapet. Takstmennene får under skjønssetjinga konkrete oppgåver som skal løysast i fellesskap. Takstmennene utfører også naudsynte rekonstruksjonar, oppmålingar, undersøkingar og utrekningar/kalkyler for å gje svar på dei spørsmåla som ein ynskjer avklaring på ved skjønet. Takstmennenes skjønsresultat utgjer grunnlag for det økonomiske oppgjeret etter ein skade.
Resultatet av et slikt skadeskjøn er bindande for partane.

Det blir stilt særskilde krav til takstmannen sin habilitet ved utføring av skadeskjøn. Krav til Skjønsmenn sin habilitet er i praksis tilsvarande Domstoloven sine paragrafar §106 og § 108.

Stein Oddvar Hanto har erfaring frå skjøn og har i april 2022 blitt oppdatert/etterutdanna i takstdisiplinen Skjøn.